Digitaliseringen av norsk radio handler om både kringkasting (DAB) og strømming (IP). Enkelte vil ha dette til et svart/hvitt valg, men den digitale fremtiden er mangfoldig og på mange plattformer.

I denne bloggposten tenkte jeg å dele innsikt i hvor overraskende kompleks strømming av radio er, sett fra en kommersiell kringkaster.

Vesentlig annerledes enn web og video

Strømming av radio har to sentrale forutsetninger som gjør oppgaven vesentlig annerledes enn f.eks. strømming av video eller åpning av nettsider.

For det første skjer en stor del av strømmingen på bord-, dashboard og kjøkkenradioer der internettradio er innebygget i hardware. Dette i motsetning til video, der strømmingen oftest skjer i en nettleser eller enhet med mulighet for å programmere og oppdatere løsninger på klientsiden.

Deretter skjer en vesentlig del av distribusjonen via katalogtjenester og tredjeparter, såkalte gatekeepere. Kringkasterne har i mange tilfeller ikke et direkte forhold til sluttbrukeren.

For P4 Gruppens del skjer litt over halvparten av strømmelyttingen på egne plattformer, mens den andre halvparten skjer på plattformer vi ikke direkte kontrollerer. I skrivende stund har vi et forhold til hele 29 portaler og gatekeepere, som TuneIn, vTuner, Revo, AhaRadio, Reciva, MyTuner, Streema osv. I tillegg kommer norske distributører som Get, Viasat etc.

BilradioÉn utfordring med dette er at all statistikk og innsikt må skje på serversiden og ikke med f.eks. Google Analytics eller andre klientside-verktøy. Slike verktøy måler dessuten events eller requester til serveren, altså starten av strømmingen, men ikke hvor lenge det lyttes. Radiokanaler som refererer til lyttertall i Google Analytics forteller altså langt fra hele sannheten.

Og ettersom radiokanalene strømmer i både flere formater og kvaliteter, som på strømmeservere blir til forskjellige logger, ser man heller ikke med enkelhet den unike og komplette brukerreisen. Dette har krevd utvikling av våre egne innsiktsløsninger.

Et hav av plattformer

P4 Gruppen har for tiden 18 strømmede kanaler, fordelt på 10 brands (radiokanaler). Hver av disse strømmer i 5-6 formater og kvaliteter i våre egne playere og apper, og gjennom nevnte 29 mellommenn til et enda større hav av bil- og radioprodusenter.

Dette er mildt sagt omfattende. Skal vi for eksempel endre en logo er det mange å kontakte, og får vi en henvendelse fra en lytter på Sonos må vi vite at disse bruker katalogen til TuneIn. En lytter med Toyotas nyeste dashboard får kanalene sine via AhaRadio. Og mange radioer har hardware fra Frontier Silicon, som igjen bruker flere forskjellige katalogtjenester.

Tenk deg jobben vi gjør hver desember, når vi lanserer en egen julekanal. Og jobben vi gjør tre uker etterpå, da vi tar den av lufta igjen.

Alle disse aktørene skal naturligvis tjene penger. Amerikanske, delvis Google-eide, TuneIn selger annonser og katalogtjenester til de som ønsker å kjøpe. De selger altså vårt innhold videre til andre, og det er vanskelig for oss å nekte. Og så bestemmer de vår plassering i katalogene, om de vil ha oss der og om det skal koste oss penger.

Det er med andre ord et 30-talls utenlandske sjefredaktører for nesten halvparten av strømmelytterne. Disse er heldigvis en forholdsvis liten del av totalen, men dette er ikke en optimal strategisk situasjon å være i, verken forretnings- eller beredskapsmessig. Selv om det gir betydelig distribusjon.

Dyrt

I tillegg er radio over internett/IP ikke gratis, som kringkasting. På bredbåndet hjemme er det sjelden et problem, du har tatt kostnaden allerede. Men i mobilnettet kan det bli dyrt.

I følge de offisielle målingene til TNS Gallup hørte 69% i Norge daglig på radio i 2015.Og vi hørte i 89 minutter hver gang. Det blir et betydelig lyttevolum.

Hvis vi litt kvikt og unøyaktig regner 69% av 5 millioner nordmenn og ganger med 89 minutter i 365 dager får vi enorme 112.073.250.000 årlige lytteminutter.

Én vanlig lytters radioforbruk blir altså 32.485 lytteminutter årlig, som med eksempelvis én megabyte dataforbruk per minutt ville resultert i 32 gigabyte (2,6 GB månedlig) om det skulle blitt strømmet. Som igjen ville gitt en kostnad for 69% av befolkningen på noen tusen kroner hvert eneste år, om dagens radiokonsum skulle skjedd med strømming og ytterligere sjefredaktører. Og samtidig betaler kringkasterne for den samme båndbredden i andre enden.

Strømming er utvilsomt en stadig viktigere del av radios fremtid, men kringkasting vil være avgjørende i svært lang tid. Og da har jeg ikke engang snakket om kapasiteten og dekningen i mobilnettene.

Skulle et vanlig radiokonsum blitt strømmet i eksempelvis mobilnettet ville det kreve betydelig utbygging av båndbredde til alle basestasjoner. Det funker om én, ti eller hundre lytter, men ikke med tusenvis. Ikke med 69% av befolkningen daglig. Under utallige stormer, storbrannen i Lærdal, påskeutfart og omkjøringer har befolkningen vært prisgitt kringkasting, ikke en enslig basestasjon.

Radio har vært gratis i en mannsalder, og for en liten investering i ny radio blir den også gratis i den neste.

Det er ikke enten eller, men totaliteten av dette som gjør at jeg holder en knapp på både DAB og nettradio. Hver til sitt bruk.